Verdens barnedag 20. november handler om å løfte frem barns stemme og rettigheter – også i den digitale skolehverdagen. Digitale læringsverktøy er blitt en selvfølge i norske klasserom, men de gir også nye forpliktelser. Når data samles inn uten innsyn, eller kunstig intelligens brukes uten forklaring, settes barns personvern og trygghet på spill. Skoler og kommuner må sikre læring og deltakelse, uten at rettighetene skyves til side.
Barns rettigheter er forankret i FNs barnekonvensjon og handler ikke bare om beskyttelse, men også om deltakelse og utvikling. I klasserommet betyr det at barn skal kunne lære og utforske trygt, med kontroll over egne opplysninger og voksne som tar ansvar for at teknologien styrker deres rettigheter, fremfor å svekke dem. Det handler om å se barnet først, også når teknologien frister med snarveier.
Digitale læringsverktøy effektiviserer og åpner for nye måter å lære på. Når digitale læringsverktøy brukes riktig kan de bidra til å realisere barns rett til utdanning og like muligheter. Tilpasset læring, alternative måter å vise mestring på og bedre inkludering av elever med spesielle behov er eksempler på hvordan teknologien kan støtte rettigheten til å lære på sin egen måte.
Samtidig samler digitale læringsverktøy inn store mengder data om elevene, og det kan være krevende å se hvor denne informasjonen ender. Datatilsynet har flere ganger pekt på at mange kommuner mangler nødvendige risikovurderinger (DPIA). Dette understreker hvor viktig det er å følge opp både tekniske og pedagogiske sider av digitaliseringen. For mange elever er digitale plattformer en naturlig del av hverdagen, men når data samles inn uten forklaring, kan barn føle seg overvåket, misforstått eller urettferdig behandlet. Å lytte til hvordan barna selv opplever dette, er en viktig del av skolens ansvar.
Barn har rett til privatliv, trygghet og innflytelse på egen læring. I praksis betyr det at skolen bør velge verktøy med innebygd personvern, informere tydelig om hvilke data som samles inn og hvordan det brukes, og gi barn og foresatte mulighet for medvirkning. Vurderingen av konsekvenser for barn hører med tidlig i prosessen, ikke som en ettertanke. Dette innebærer at verktøyvalg, avtaler og datapraksis må forstås, etterleves og følges opp.
Trygg digital læring skapes i samspill mellom skole og hjem. Skolen har ansvar for de digitale læringsverktøyene som brukes i undervisningen, for sikkerheten rundt elevdata og for åpen kommunikasjon om praksis. Foresatte har ansvar for bruken av private apper og sosiale medier utenfor skolen. I midten ligger samarbeidet: felles normer for nettvett, ryddige varslingsveier og forutsigbar informasjon.
Når rollene klargjøres, øker tilliten og hverdagen blir mer oversiktlig for elevene. Tillit mellom barn og voksne er en del av barnets rett til å bli hørt og tatt på alvor. Når elever opplever at lærere og foresatte samarbeider om å gjøre digital læring trygg, styrker det følelsen av å bli verdsatt og respektert, også i det digitale rommet.
I praksis betyr dette at elever bør vite sine rettigheter til innsyn i egne elevdata og få korrigert feil i opplysningene sine, og at foresatte vet hvor de kan henvende seg med spørsmål. Skolen bør være restriktiv med sporingsfunksjoner, unngå unødig datainnsamling og sikre at læringsverktøyvalg er forankret i både pedagogikk og personvern.
Kunstig intelligens kan støtte tilpasset undervisning og frigjøre tid til relasjonsarbeid. Når kunstig intelligens brukes på en trygg måte, kan den bidra til å virkeliggjøre barns rett til utdanning som møter deres individuelle behov. Den kan hjelpe lærere med å tilpasse opplæringen, støtte elever som sliter, eller gi flere måter å vise forståelse på. Men KI kan også være en svart boks som profilerer elever og lagrer mer informasjon enn nødvendig. Før KI tas i bruk, kan for eksempel følgende spørsmål besvares: Hvilke data samles inn av verktøyet? Hvordan brukes og lagres dataen? Hvordan kan resultatene forklares på en måte som gir mening for barn og foresatte? Det handler om å bruke teknologi på barnas premisser, slik at KI blir et redskap for barns utvikling, ikke en styrende kraft som tar valgene for dem.
Digitale læringsverktøy som krever personopplysninger fra elevene for å fungere, fortjener ekstra nøye vurdering – særlig dersom data kan overføres utenfor EU/EØS, der beskyttelsesnivået ikke alltid er like sterkt. Elever skal ikke legge igjen personlige detaljer i åpne KI-tjenester, og lærere må kunne stole på at læringsverktøyet håndterer data forsvarlig, og at det som genereres er faglig relevant og pålitelig. Dette kan kun bli gjort ved å sikre at hvert digitale læringsverktøy er risikovurdert av kommunen. I tillegg, når elevene trenes i kildekritikk og bevisst KI-bruk, blir teknologien et hjelpemiddel – ikke en usynlig motor som tar over styringen i det skjulte.
Store mål starter ofte med små, konkrete endringer. Hvert barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, og det gjelder også når det handler om digitale løsninger. Når elever får være med og mene noe om hvilke læringsverktøy som brukes, eller hvordan data deles, opplever de eierskap og respekt. Tydelig språk i informasjonen til elever og foresatte senker også terskelen for å forstå og stille spørsmål. En kort oversikt over skolens digitale læringsverktøy, med formål og kontaktpersoner, skaper forutsigbarhet. Strammere tilgangsstyring, gode sletterutiner og logging reduserer risiko i det daglige. Og når elevråd og FAU involveres i vurderingen av hvilke nye løsninger som skal bli tatt i bruk, får elever og foresatte tydeligere medvirkning.
Kontinuitet er nøkkelen. Teknologien endrer seg og det gjør risikoene også. Sett faste tidspunkter for å gå gjennom alle læringsverktøy, kvalitetssikre leverandører og vurdere om løsningene fortsatt støtter skolens pedagogiske mål og retningslinjer innen personvern, sikkerhet, etikk og mer.
Edudata.io sin plattform gjør dette arbeidet for dere: Få tilgang til et bibliotek med over 6000 digitale læringsverktøy, ferdig analysert og alltid oppdatert. Les mer om løsningen og kom i gang gratis her.
Verdens barnedag er en anledning til å stille de krevende spørsmålene: Trenger vi all denne datainnsamlingen? Vet vi hvem som ser informasjonen og til hvilket formål? Får barna og foresatte forståelig informasjon i tide, og mulighet til å påvirke?
For skoler og kommuner handler dette ikke om å bremse teknologiutviklingen, men om å sikre at digitale læringsverktøy blir brukt på en måte hvor barnas rettigheter er i hovedfokus, og som fremmer trygghet, rettferdighet og inkludering. Små justeringer i dag kan gi stor gevinst for barna i morgen. La oss bruke Verdens barnedag til å sikre at den digitale skolehverdagen skal være like trygg som den er nyskapende, og at barns rettigheter er i hovedfokus hele veien.